Historien om klokker

De første klokker ble støpt i det fjerne østen for ca. 3000 år siden. Klokker var i begynnelsen en lydkilde som ble brukt for å varsle om farer, påkalle oppmerksomhet, jage bort onde ånder, for å lege sykdom og så videre. 

Klokken ble først tatt i bruk av kirken under katakombetiden i Roma på 4-500 tallet. Pave Sabinius innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag. På 1300-tallet da tårnurene kom ble det vanlig å koble flere klokker til tårnuret og på denne måten spille en enkel melodi (ritornell) før timeslaget. På 1500-tallet kom de første klokkespill som ble tilkoblet et mekanisk stokk-klaviatur. Dette gjorde det mulig å spille enkle melodier. Kunsten med å stemme klokkenes toner ble utviklet på 1500-tallet.

Klokker har gjennom alle århundrer vært ettertraktede krigsbytter. Ved krigsutbrudd ble de ofte tatt ned og smeltet om til kanoner. Når freden igjen kom ble de på ny omstøpt til kirkeklokker.

Klokkene kommer til Norge

Nordens apostel biskop Ansgar innførte i år 835 e.Kr. bruken av klokker i de nordiske land. Norges eldste klokke henger i Granvin kirke i Hordaland, og er trolig fra rundt 1100-tallet. Norge har for øvrig relativt mange eldre klokker fra middelalderen, og mange av dem er fremdeles i aktiv bruk.

I Norge har vi opp gjennom tiden hatt et førtitalls klokkestøpere. Den første som blir omtalt er Giert "Skyttegytter", år 1575-1593, i Oslo.

På 1700 og 1800-tallet hadde vårt land et trettitalls klokkestøpere der de fleste var samlet på Østlandsområdet, men også i Trondheim og Bergen. Dette var klokkestøpere som stort sett holdt det gående i 1-2 generasjoner. 
Olsen Nauen Klokkestøperi AS ble som kjent etablert i 1844 og har fra rundt 1915 vært Norges eneste klokkestøperi, og ledes nå av 6. generasjon Olsen Nauen.

Støpeteknikker på Nauen

Frem til 1960-tallet benyttet vi den tradisjonelle klokkeformingsteknikken som har vært brukt av klokkestøperier i årtusener. I en stadig mer moderne verden ble behovet for utvikling og effektivisering av produksjon og drift påtvunget for at bedriften skulle være konkurransedyktig. Blant annet var produksjonsprosessene tidligere mye røffere og grovere slik at alle klokker måtte slipes og poleres før levering. Etter den siste endringen i 1999 kommer klokkene nå så rene ut ifra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste de for å få frem den flotte bronseglansen.

Overgang til nye støpeteknikker har redusert produksjonstid og økt kvaliteten på produktene, og måten vi har ledet an i denne utviklingen gjør at vi i dag er et av de mest moderne klokkestøperiene i hele verden! 

Støping i leireformer (fra 1844-1965)

Dette er den tradisjonelle formingsmetoden, som fortsatt benyttes av mange klokkestøperier rundt om i verden den dag i dag. Metoden ble beskrevet av Benediktinermunken Theophilus på 1100-tallet og benyttet tradisjonelle materialer som man fant lokalt, eksempelvis sand, leire, dyrehår, talg, eggeplommer og melk. Siden det var aktiv gårdsdrift med husdyr på Nauen fungerte dette godt i tospann med støperiet, og gav en naturlig tilgang på nødvendige råvarer. 
Tørkingen av leirformen foregikk over et trekullbål og før støping ble formene gravd ned i støperiets jordgulv for å motstå trykket av den flytende bronsen. 
Denne metoden var både arbeids- og tidkrevende, og hele produksjonsprosessen tok gjerne minst 8 uker for mindre kirkeklokker. 

Støping i sandformer (fra 1965-1999)

I 1965 gikk vi over til sand som formingsmateriale, og brukte sement for å binde sanden sammen. Klokkeformen ble lagd inni en solid stålkåpe og grunnet dette behøvde vi blant annet ikke lengre å grave ned formene. Økt presisjon gjorde også at vi kunne begynne å levere renstemte klokker. 
Summen av alle forbedringene gjorde at produksjonstiden gikk ned til 3-4 uker for mindre kirkeklokker. 

Støping i sandformer 2.0 (fra 1999-)

I 1999 fikk vi det ærefulle oppdraget med å levere nytt klokkespill til Oslo Rådhus. Denne store leveransen gjorde det nødvendig å gjøre ytterligere forbedringer i vår produksjonsmetode, og vi gikk til anskaffelse av et moderne sandblanding- og regenereringsanlegg. Med dette anlegget kan omtrent 75% av den benyttede sanden gjenbrukes til nye støpeformer, og ved å blande inn olje og herder som bindemiddel skapes en kjemisk reaksjon som gjør formen støpeklar vesentlig raskere.  
I tillegg begynte vi å støpe klokkene opp/ned, og på denne måten fikk vi en mer støpeteknisk korrekt fylling av bronsen i klokkeformen. Klokkebronsen krymper ca. 1,5% ved avkjøling og for å kompensere dette begynte vi med ettermatere som tilfører bronse til støpeformen under avkjølingsperioden. 
Denne teknikken har vi siden 1999 vært alene om i verden. 
Produksjonstiden er nå enda en gang halvert, og har gått ned til 2-3 uker for mindre kirkeklokker. 

Verdens første omreisende klokkespill

I 1970 ble verdens første transportable klokkespill på 24 klokker produsert, som strakk seg over to kromatiske oktaver. Dette var også første gang det ble bygget et norsk klokkespill. Klokkespillet ble demonstrert utenfor Nidaros Domkirke i forbindelse med Olavsdagene samme år.

Takket være god kontakt med Løgumkloster Kirkemusikkskole i Danmark og dets rektor Peter Langberg ble det etter hvert mange turer med det transportable klokkespillet dit. Høydepunktene var blant annet mesterkursene for klokkenister og verdenskongressen for klokkenister i 1982.

Andre nasjonale og internasjonale konserter med det omreisende klokkespillet:

• Olavsdagene i Trondheim årene 1971-74. 
• Klokkenistkurs på Løgumkloster Kirkemusikskole i Danmark i årene 1982-1995. 
• Konsert sammen med Randers Brass-Band i 1984. 
• Åpning av festspillene i Bergen 1985 og 1986. 
• Turné i Nord-Amerika sommeren 1986. 65 konserter i 14 amerikanske stater og 4 provinser i Canada. 
• Konsert under Berlin sitt 750-års jubileum på Tempelhof Internationale Airport i 1987. 
• Konsert i Berlin i forbindelse med sammenslåingen av Øst og Vest-Tyskland og feiringen av "Tag der einheit" 4. Oktober 1990. 
• Komposisjonen "Bjøllo i fjelle", et originalverk for klokkespill og lur, av komponisten Arne Nordheim. Framført på Rondane Høgfjellscene under Peer Gynt-stemnet i 2006. 

Klokkespillklokkene som til slutt strakk seg over 4 oktaver ble til slutt fastmontert i Ålesund Kirke i 2009. 
Les mer om Det Transportable Klokkespillet her. 

Klokkemuseet på Nauen Gård

Klokkemuseet ligger i det som tidligere var låven på Nauen Gård utenfor Tønsberg. Låven brant ned i 1983, og på den gamle grunnmuren ble det bygget opp et selskapslokale på ca. 300m2 som er fylt med klokkeformer, modeller, ferdigstøpte kirkeklokker, gammelt verktøy, samt diverse tilbehør som ringemaskiner og ringeautomatikk.

Her kan du bli guidet igjennom den fascinerende industrihistorien til klokkestøperiet på Nauen, fra oppstarten i 1844 og frem til vår tid. 

Et moderne industrieventyr

Klokkestøping har alltid vært hjertet i vår virksomhet, men fra 1950-tallet har automatisering av kirkeklokkene blitt en stadig mer sentral del av vårt virke.
Helt i starten var dette enkle elektriske motorer og slaghammere styrt av manuelle trykkbrytere. Vi har fulgt den stadige elektroniske utviklingen side om side, og i dag består våre automatiske anlegg av avansert elektronikk tilkoblet internett med app-styring fra mobil. Slike automatiske anlegg kan også omfatte bl.a. automatisk lukeåpning, radiofjernstyring og fasadeur. 

Fra å være en ren støperibedrift har vi derfor i dag både fagutdannede mekanikere og elektrikere blant våre faste ansatte. 

Historiske milepæler

1800-tallet

• 1844 ble den aller første klokken støpt. 
• 1846 fikk vi våre første bestillinger på kirkeklokker til hhv. Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold.
• 1859 fikk vi i oppdrag å støpe storklokken på 1600 kg til Oslo Domkirke. 

1900-tallet

• 1948 fikk vi i oppdrag å støpe festklokken i Oslo Rådhus på 4000 kg (klokkespillet på 36 klokker ble bestilt i Frankrike).
• 1964 fikk vi i oppdrag å støpe Norges største kirkeklokke på 2850 kg til Nidaros Domkirke.
• 1970 produserte vi verdens første transportable klokkespill, på 25 klokker. Dette var det første norskproduserte klokkespillet. 
• 1971 leverte vi et klokkespill på 25 klokker til Tønsberg by i forbindelse med byens 1100 års jubileum.
• 1974 leverte vi et klokkespill på 36 klokker til Bærum Rådhus.
• 1976 leverte støperiet på Nauen et klokkespill på 36 klokker til Nidaros Domkirke.
• 1982 fornyet vi Det Transportable Klokkespillet, nå bestående av 52 klokker, største 1050 kg. Samme år var dette med på åpningen av festspillene i Bergen.
• 1983 leverte vi et klokkespill på 26 klokker til Molde Domkirke.
• 1986 Det Transportable Klokkespillet på sommerturné i USA og Canada. 
• 1987 Det Transportable Klokkespillet deltar under Berlins 750 års jubileum.
• 1990 Det Transportable Klokkespillet deltar under Tysklands gjenforening, Berlin 2-4 okt.1990.
• 1990 leverte vi et klokkespill på 36 klokker til Kristiansand Domkirke.
• 1999 leverte vi Nordens største klokkespill på 49 klokker, totalvekt 20 tonn til Oslo Rådhus.
  
  

2000-tallet

• 2003 leverte vi et klokkespill på 49 klokker til Oslo Domkirke.
• 2004 leverte vi et klokkespill på 37 klokker , totalvekt 8,2 tonn til Uranienborg kirke Oslo.
• 2015 leveres verdens største salgsklokke til ISS. 
• 2020 leverte vi, i samarbeid med den anerkjente kunstneren A K Dolven, et unikt kunstprosjekt på Honnørbrygga i Oslo kalt "Untuned Bell".

Utmerkelser igjennom tiden

• 1908 H.M. Kongens premie (høyeste premie) tildelt klokkestøperiet under håndverksutstillingen i Larvik.
• 1910 gullmedalje tildelt klokkestøperiet under landsutstillingen på Gjøvik.
• 1914 gullmedalje tildelt klokkestøperiet under jubileumsutstillingen i Kristiania.
• 1925 gullmedalje tildelt klokkestøperiet under landsutstillingen i Tønsberg.
• 1930 gullmedalje tildelt klokkestøperiet under landsutstillingen i Trøndelag.
• 1956 Kongens fortjenestemedalje i sølv ble tildelt støperimester Johan Borgersen (Han hadde da vært ansatt i 50 år og sluttet i 1966 etter 60 år).
• 1958 H.M. Kongens fortjenestemedalje i gull tildelt 4. generasjon Ole Olsen Nauen.
• 1978 Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste tildelt støperimester Jørgen Borgersen (sønn av Johan).
• 2007 H.M. Kongens fortjenestemedalje i gull tildelt 5. generasjon Ole Chr. Olsen Nauen.
• 2012 Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste tildelt montør Arild Grønstad.
• 2025 Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste tildelt mekaniker Bjørn Østebø, støper Trygve Grønstad og elektriker Arild Tuengen.